< Salmenes 139 >

1 Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
(다윗의 시. 영장으로 한 노래) 여호와여, 주께서 나를 감찰하시고 아셨나이다
2 Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
주께서 나의 앉고 일어섬을 아시며 멀리서도 나의 생각을 통촉하시오며
3 Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
나의 길과 눕는 것을 감찰하시며 나의 모든 행위를 익히 아시오니
4 For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
여호와여, 내 혀의 말을 알지 못하시는 것이 하나도 없으시니이다
5 Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
주께서 나의 전후를 두르시며 내게 안수하셨나이다
6 Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
이 지식이 내게 너무 기이하니 높아서 내가 능히 미치지 못하나이다
7 Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
내가 주의 신을 떠나 어디로 가며 주의 앞에서 어디로 피하리이까
8 For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
내가 하늘에 올라갈지라도 거기 계시며 음부에 내 자리를 펼지라도 거기 계시니이다 (Sheol h7585)
9 Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
내가 새벽 날개를 치며 바다 끝에 가서 거할지라도
10 di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
곧 거기서도 주의 손이 나를 인도하시며 주의 오른손이 나를 붙드시리이다
11 Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
내가 혹시 말하기를 흑암이 정녕 나를 덮고 나를 두른 빛은 밤이 되리라 할지라도
12 so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
주에게서는 흑암이 숨기지 못하며 밤이 낮과 같이 비취나니 주에게는 흑암과 빛이 일반이니이다
13 For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
주께서 내 장부를 지으시며 나의 모태에서 나를 조직하셨나이다
14 Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
내가 주께 감사하옴은 나를 지으심이 신묘막측하심이라 주의 행사가 기이함을 내 영혼이 잘 아나이다
15 Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
내가 은밀한 데서 지음을 받고 땅의 깊은 곳에서 기이하게 지음을 받은 때에 나의 형체가 주의 앞에 숨기우지 못하였나이다
16 Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
내 형질이 이루기 전에 주의 눈이 보셨으며 나를 위하여 정한 날이 하나도 되기 전에 주의 책에 다 기록이 되었나이다
17 Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
하나님이여, 주의 생각이 내게 어찌 그리 보배로우신지요 그 수가 어찌 그리 많은지요
18 Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
내가 세려고 할지라도 그 수가 모래보다 많도소이다 내가 깰 때에도 오히려 주와 함께 있나이다
19 Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
하나님이여, 주께서 정녕히 악인을 죽이시리이다 피흘리기를 즐기는 자들아 나를 떠날지어다
20 dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
저희가 주를 대하여 악하게 말하며 주의 원수들이 헛되이 주의 이름을 칭하나이다
21 Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
여호와여, 내가 주를 미워하는 자를 미워하지 아니하오며 주를 치러 일어나는 자를 한하지 아니하나이까
22 Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
내가 저희를 심히 미워하니 저희는 나의 원수니이다
23 Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
하나님이여, 나를 살피사 내 마음을 아시며 나를 시험하사 내 뜻을 아옵소서
24 Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
내게 무슨 악한 행위가 있나 보시고 나를 영원한 길로 인도하소서

< Salmenes 139 >