Salmenes 139
1 Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
For the Chief Musician. A Psalm by David. LORD, you have searched me, and you know me.
2 Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
You know my sitting down and my rising up. You perceive my thoughts from afar.
3 Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
You search out my path and my lying down, and are acquainted with all my ways.
4 For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
For there is not a word on my tongue, but behold, LORD, you know it altogether.
5 Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
You hem me in behind and before. You laid your hand on me.
6 Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
This knowledge is beyond me. It’s lofty. I can’t attain it.
7 Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
Where could I go from your Spirit? Or where could I flee from your presence?
8 For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
If I ascend up into heaven, you are there. If I make my bed in Sheol, behold, you are there! (Sheol h7585)
9 Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
If I take the wings of the dawn, and settle in the uttermost parts of the sea,
10 di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
even there your hand will lead me, and your right hand will hold me.
11 Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
If I say, “Surely the darkness will overwhelm me. The light around me will be night,”
12 so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
even the darkness doesn’t hide from you, but the night shines as the day. The darkness is like light to you.
13 For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
For you formed my inmost being. You knit me together in my mother’s womb.
14 Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
I will give thanks to you, for I am fearfully and wonderfully made. Your works are wonderful. My soul knows that very well.
15 Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
My frame wasn’t hidden from you, when I was made in secret, woven together in the depths of the earth.
16 Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
Your eyes saw my body. In your book they were all written, the days that were ordained for me, when as yet there were none of them.
17 Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
How precious to me are your thoughts, God! How vast is their sum!
18 Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
If I would count them, they are more in number than the sand. When I wake up, I am still with you.
19 Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
If only you, God, would kill the wicked. Get away from me, you bloodthirsty men!
20 dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
For they speak against you wickedly. Your enemies take your name in vain.
21 Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
LORD, don’t I hate those who hate you? Am I not grieved with those who rise up against you?
22 Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
I hate them with perfect hatred. They have become my enemies.
23 Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
Search me, God, and know my heart. Try me, and know my thoughts.
24 Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
See if there is any wicked way in me, and lead me in the everlasting way.
