Salmenes 139
1 Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
To the chief Musician, A Psalm of David. O LORD, thou hast searched me, and known [me].
2 Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
Thou knowest my down-sitting and my up rising, thou understandest my thought afar off.
3 Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
Thou compassest my path and my lying down, and art acquainted [with] all my ways.
4 For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
For [there is] not a word on my tongue, [but] lo, O LORD, thou knowest it altogether.
5 Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
Thou hast beset me behind and before, and laid thy hand upon me.
6 Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
[Such] knowledge [is] too wonderful for me; it is high, I cannot [attain] to it.
7 Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
Whither shall I go from thy spirit? or whither shall I flee from thy presence?
8 For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
If I ascend into heaven, thou [art] there: if I make my bed in hell, behold, thou [art there]. (Sheol h7585)
9 Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
[If] I take the wings of the morning, [and] dwell in the uttermost parts of the sea;
10 di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
Even there shall thy hand lead me, and thy right hand shall hold me.
11 Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
If I say, Surely the darkness shall cover me; even the night shall be light about me.
12 so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
Yes, the darkness hideth not from thee; but the night shineth as the day: the darkness and the light [are] both alike [to thee].
13 For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
14 Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
I will praise thee: for I am fearfully [and] wonderfully made: wonderful [are] thy works; and [that] my soul well knoweth.
15 Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
My substance was not hid from thee when I was made in secret, [and] curiously formed in the lowest parts of the earth.
16 Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
Thy eyes saw my substance, yet being imperfect; and in thy book all [my members] were written, [which] in continuance were fashioned, when [as yet there was] none of them.
17 Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
How precious also are thy thoughts to me, O God! how great is the sum of them!
18 Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
[If] I should count them, they are more in number than the sand: when I awake, I am still with thee.
19 Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
Surely thou wilt slay the wicked, O God: depart from me therefore, ye bloody men.
20 dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
For they speak against thee wickedly, [and] thy enemies take [thy name] in vain.
21 Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
Do not I hate them, O LORD, that hate thee? and am not I grieved with those that rise up against thee?
22 Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
I hate them with perfect hatred: I count them my enemies.
23 Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
Search me, O God, and know my heart; try me, and know my thoughts:
24 Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
And see if [there is any] wicked way in me, and lead me in the way everlasting.
