Salmenes 139

1 Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.

Lord, thou hast proved me, and known me:

2 Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.

Thou hast know my sitting down, and my rising up.

3 Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.

Thou hast understood my thoughts afar off: my path and my line thou hast searched out.

4 For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.

And thou hast foreseen all my ways: for there is no speech in my tongue.

5 Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.

Behold, O Lord, thou hast known all things, the last and those of old: thou hast formed me, and hast laid thy hand upon me.

6 Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.

Thy knowledge is become wonderful to me: it is high, and I cannot reach to it.

7 Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?

Whither shall I go from thy spirit? or whither shall I flee from thy face?

8 For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)

If I ascend into heaven, thou art there: if I descend into hell, thou art present. (Sheol h7585)

9 Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,

If I take my wings early in the morning, and dwell in the uttermost parts of the sea:

10 di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.

Even there also shall thy hand lead me: and thy right hand shall hold me.

11 Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »

And I said: Perhaps darkness shall cover me: and night shall be my light in my pleasures.

12 so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.

But darkness shall not be dark to thee, and night shall be light as day: the darkness thereof, and the light thereof are alike to thee.

13 For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.

For thou hast possessed my reins: thou hast protected me from my mother’s womb.

14 Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.

I will praise thee, for thou art fearfully magnified: wonderful are thy works, and my soul knoweth right well.

15 Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.

My bone is not hidden from thee, which thou hast made in secret: and my substance in the lower parts of the earth.

16 Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.

Thy eyes did see my imperfect being, and in thy book all shall be written: days shall be formed, and no one in them.

17 Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!

But to me thy friends, O God, are made exceedingly honourable: their principality is exceedingly strengthened.

18 Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.

I will number them, and they shall be multiplied above the sand: I rose up and am still with thee.

19 Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -

If thou wilt kill the wicked, O God: ye men of blood, depart from me:

20 dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!

Because you say in thought: They shall receive thy cities in vain.

21 Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?

Have I not hated them, O Lord, that hated thee: and pine away because of thy enemies?

22 Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.

I have hated them with a perfect hatred: and they are become enemies to me.

23 Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!

Prove me, O God, and know my heart: examine me, and know my paths.

24 Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!

And see if there be in me the way of iniquity: and lead me in the eternal way.