Salmenes 139
1 Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
To the chief Musician. A Psalm of David. Jehovah, thou hast searched me, and known [me].
2 Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
Thou knowest my down-sitting and mine uprising, thou understandest my thought afar off;
3 Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
Thou searchest out my path and my lying down, and art acquainted with all my ways;
4 For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
For there is not yet a word on my tongue, [but] lo, O Jehovah, thou knowest it altogether.
5 Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
Thou hast beset me behind and before, and laid thy hand upon me.
6 Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
O knowledge too wonderful for me! it is high, I cannot [attain] unto it.
7 Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
Whither shall I go from thy Spirit? and whither flee from thy presence?
8 For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
If I ascend up into the heavens thou art there; or if I make my bed in Sheol, behold, thou [art there]; (Sheol h7585)
9 Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
[If] I take the wings of the dawn [and] dwell in the uttermost parts of the sea,
10 di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
Even there shall thy hand lead me, and thy right hand shall hold me.
11 Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
And if I say, Surely darkness shall cover me, and the light about me be night;
12 so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
Even darkness hideth not from thee, and the night shineth as the day: the darkness is as the light.
13 For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
For thou hast possessed my reins; thou didst cover me in my mother's womb.
14 Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
I will praise thee, for I am fearfully, wonderfully made. Marvellous are thy works; and [that] my soul knoweth right well.
15 Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
My bones were not hidden from thee when I was made in secret, curiously wrought in the lower parts of the earth.
16 Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
Thine eyes did see my unformed substance, and in thy book all [my members] were written; [during many] days were they fashioned, when [as yet] there was none of them.
17 Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
But how precious are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
18 Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
[If] I would count them, they are more in number than the sand. When I awake, I am still with thee.
19 Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
Oh that thou wouldest slay the wicked, O God! And ye men of blood, depart from me.
20 dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
For they speak of thee wickedly, they take [thy name] in vain, thine enemies.
21 Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
Do not I hate them, O Jehovah, that hate thee? and do not I loathe them that rise up against thee?
22 Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
I hate them with perfect hatred; I account them mine enemies.
23 Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
Search me, O God, and know my heart; prove me, and know my thoughts;
24 Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
And see if there be any grievous way in me; and lead me in the way everlasting.
