Salmenes 139
1 Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
Unto the end. A Psalm of David. O Lord, you have examined me, and you have known me.
2 Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
You have known my sitting down and my rising up again.
3 Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
You have understood my thoughts from afar. My path and my fate, you have investigated.
4 For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
And you have foreseen all my ways. For there is no word in my tongue.
5 Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
Behold, O Lord, you have known all things: the newest and the very old. You have formed me, and you have placed your hand over me.
6 Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
Your knowledge has become a wonder to me. It has been reinforced, and I am not able to prevail against it.
7 Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
Where will I go from your Spirit? And where will I flee from your face?
8 For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
If I ascend into heaven, you are there. If I descend into Hell, you are near. (Sheol h7585)
9 Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
If I assume my feathers in early morning, and dwell in the utmost parts of the sea,
10 di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
even there, your hand will lead me forth, and your right hand will hold me.
11 Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
And I said: Perhaps darkness will overwhelm me, and the night will be my illumination, to my delight.
12 so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
But darkness will not be impenetrable to you, and night will illuminate like the day: for just as its darkness is, so also is its light.
13 For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
For you have possessed my temperament. You have supported me from the womb of my mother.
14 Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
I will confess to you, for you have been magnified terribly. Your works are miraculous, as my soul knows exceedingly well.
15 Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
My bone, which you have made in secret, has not been hidden from you, and my substance is in accord with the lower parts of the earth.
16 Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
Your eyes saw my imperfection, and all this shall be written in your book. Days will be formed, and no one shall be in them.
17 Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
But to me, O God, your friends have been greatly honored. Their first ruler has been exceedingly strengthened.
18 Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
I will number them, and they will be more numerous than the sand. I rose up, and I am still with you.
19 Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
O God, if only you would cut down sinners. You men of blood: depart from me.
20 dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
For you say in thought: They will accept your cities in vain.
21 Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
Have I not hated those who hated you, Lord, and wasted away because of your enemies?
22 Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
I have hated them with a perfect hatred, and they have become enemies to me.
23 Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
Examine me, O God, and know my heart. Question me, and know my paths.
24 Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
And see if there might be in me the way of iniquity, and lead me in the way of eternity.
