Salmenes 138

1 Av David. Eg vil prisa deg av alt mitt hjarta, for augo på gudarne vil eg syngja deg lov.

David ih Saam laa. Aw Angraeng, palungthin boih hoiah nang to kang pakoeh han; sithawnawk hmaa ah nang pakoehhaih laa to ka sak han.

2 Eg vil kasta meg ned framfyre ditt heilage tempel, eg vil takka ditt namn for di miskunn og for din truskap; for du hev gjort ditt ord herlegt yver alt ditt namn.

Kaciim na tempul bang khet hoiah nang to kang bok moe, nam lunghaih hoi na oepthohhaih pongah na hmin to ka pakoeh han; nangmah ih ahmin rang hoiah na lok to hmuennawk boih pong kasang kue ah nam tuengsak boeh.

3 Den dagen eg ropa, svara du meg, du gjorde meg frihuga, styrkte mi sjæl.

Kang kawkhaih niah kai han nang pathim moe, palung thungah tha nang ohsak.

4 Herre, alle kongar på jordi skal prisa deg, når dei fær høyra ordi av din munn.

Aw Angraeng, long nui ih siangpahrangnawk boih mah na thuih ih lok to thaih o naah, nang to saphaw o tih.

5 Og dei skal syngja um Herrens vegar; for Herrens æra er stor,

Ue, Angraeng lensawkhaih loe len parai pongah, Angraeng ih loklamnawk to pazui o ueloe, laa to sah o tih.

6 for Herren er høg og ser til den låge, og den stormodige kjenner han langan veg.

Angraeng loe hmuensang ah oh; toe poeknaemhaih tawn kaminawk to anih mah khet; amoek kaminawk loe ahmuen kangthla hoiah anih mah panoek boeh.

7 Um eg ferdast midt i naudi, held du meg i live, mot harmen til mine fiendar retter du ut di hand, og ho frelser meg, di høgre hand.

Raihaih thungah caeh cadoeh, nang hingsak tih; ka misanawk palungphuihaih to pakaa hanah na ban to payangh ueloe, na bantang ban hoiah na pahlong tih.

8 Herren vil fullføra sitt verk for meg. Herre, di miskunn varer æveleg; det verk dine hender hev gjort, må du ikkje gjeva upp!

Angraeng mah sak atimhaih to kai hanah akoepsak tih; Aw Angraeng; na tahmenhaih loe dungzan khoek to cak; na ban hoi sak ih hmuennawk to pahnawt sut hmah.