Salmenes 135
1 Halleluja! Lova Herrens namn, lova, de Herrens tenarar,
Ⱨǝmdusana! Pǝrwǝrdigarning namini mǝdⱨiyilǝnglar, Uni mǝdⱨiyilǝnglar, Pǝrwǝrdigarning ⱪulliri!
2 de som stend i Herrens hus, i fyregardarne til vår Guds hus!
Uni mǝdⱨiyilǝnglar, Pǝrwǝrdigarning ɵyidǝ turƣanlar, Hudayimizning ⱨoylilirida turƣanlar!
3 Lova Herren, for Herren er god! Syng lov for hans namn, for det er yndelegt.
Yaⱨni mǝdⱨiyilǝnglar, qünki Pǝrwǝrdigar meⱨribandur; Uning namiƣa küy eytinglar; Qünki muxundaⱪ ⱪilix xerindur;
4 For Jakob hev Herren valt seg ut, Israel til sin eigedom.
Qünki Yaⱨ Yaⱪupni Ɵziningki boluxⱪa, Israilni Ɵz mirasi boluxⱪa talliwaldi.
5 For eg veit at Herren er stor, og vår Herre er meir enn alle gudar.
Qünki ɵzüm bilimǝnki, Pǝrwǝrdigar uluƣdur; Rǝbbimiz barliⱪ ilaⱨlardin üstündur.
6 Herren gjer alt det han vil i himmelen og på jordi, i havi og i alle djup,
Pǝrwǝrdigar nemǝ ixni muwapiⱪ kɵrgǝn bolsa, U asmanlarda, Zeminda, Dengizlarda ⱨǝm uning barliⱪ tǝgliridimu xuni ⱪilƣandur.
7 han som let eim stiga upp frå enden av jordi, gjer eldingar til regn, som fører ut or sine gøymslor vind,
U yǝr qǝtliridin bulut-tumanlarni ɵrlitidu; Yamƣurlarƣa qaⱪmaⱪlarni ⱨǝmraⱨ ⱪilidu; Xamalni Ɵz hǝziniliridin qiⱪiridu.
8 han som slo dei fyrstefødde i Egyptarland både av folk og fe,
U Misirdiki tunji oƣullarni ⱨalak ⱪildi, Insanlarning bolsun, ⱨaywanlarning bolsun ⱨǝmmini urup ⱨalak ⱪildi.
9 som sende teikn og under midt i deg, Egyptarland, mot Farao og alle hans tenarar.
U alamǝtlǝrni, mɵjizilǝrni aranglarƣa ǝwǝtti, i Misir; Pirǝwn wǝ uning ⱨǝmmǝ ⱪulliri üstigǝ ǝwǝtti.
10 Han som slo mange heidningefolk og drap megtige kongar,
U uluƣ ǝllǝrni uruwǝtti, Ⱪudrǝtlik padixaⱨlarni ɵltürüwǝtti;
11 Sihon, amoritarkongen, og Basans konge Og, og alle Kana’ans kongerike,
Amoriylarning padixaⱨi Siⱨonni, Baxanning padixaⱨi Ogni, Ⱪanaandiki barliⱪ padixaⱨliⱪlarni uruwǝtti.
12 og gav deira land til arv, til arv for Israel, sitt folk.
Ularning zeminini miras ⱪilip, Ɵz hǝlⱪi Israilƣa miras boluxⱪa tǝⱪdim ⱪildi.
13 Herre, ditt namn varer æveleg, Herre, ditt minne frå ætt til ætt.
Sening naming, Pǝrwǝrdigar, mǝnggügǝ, Xɵⱨrǝt-hatirǝng dǝwrdin-dǝwrgiqidur.
14 For Herren skal døma sitt folk og ynkast yver sine tenarar.
Qünki Pǝrwǝrdigar Ɵz hǝlⱪining dǝwasini soraydu; Ɵz ⱪulliriƣa rǝⱨim ⱪilidu.
15 Heidninge-avgudar er sylv og gull, eit verk av menneskjehender.
Əllǝrning butliri bolsa pǝⱪǝtla kümüx-altundin ibarǝttur, Ularni insanning ⱪolliri yasiƣandur, halas.
16 Dei hev munn, men talar ikkje, dei hev augo, men ser ikkje,
Ularning aƣzi bar, biraⱪ sɵzlimǝydu; Kɵzliri bar, biraⱪ kɵrmǝydu;
17 dei hev øyro, men høyrer ikkje, og ingen ande er i deira munn.
Ⱪulaⱪliri bar, biraⱪ anglimaydu, Aƣzida ⱨeq nǝpǝs yoⱪtur.
18 Som desse er, vert dei som lagar deim, alle som set si lit til deim.
Ularni yasiƣanlar ularƣa ohxap ⱪalidu, Ularƣa tayanƣanlarmu xundaⱪtur.
19 Israels hus, lova Herren! Arons hus, lova Herren!
Israil jǝmǝti, Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturunglar; Ⱨarun jǝmǝti, Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturunglar;
20 Levis hus, lova Herren! De som ottast Herren, lova Herren!
Lawiy jǝmǝti, Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturunglar; Pǝrwǝrdigardin ⱪorⱪidiƣanlar, Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturunglar!
21 Lova vere Herren frå Sion, han som bur i Jerusalem! Halleluja!
Yerusalemda makanlaxⱪan Pǝrwǝrdigarƣa Ziondin tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ eytilsun! Ⱨǝmdusana!
