< Salmenes 135 >
1 Halleluja! Lova Herrens namn, lova, de Herrens tenarar,
Hemdusana! Perwerdigarning namini medhiyilenglar, Uni medhiyilenglar, Perwerdigarning qulliri!
2 de som stend i Herrens hus, i fyregardarne til vår Guds hus!
Uni medhiyilenglar, Perwerdigarning öyide turghanlar, Xudayimizning hoylilirida turghanlar!
3 Lova Herren, for Herren er god! Syng lov for hans namn, for det er yndelegt.
Yahni medhiyilenglar, chünki Perwerdigar méhribandur; Uning namigha küy éytinglar; Chünki mushundaq qilish shérindur;
4 For Jakob hev Herren valt seg ut, Israel til sin eigedom.
Chünki Yah Yaqupni Öziningki bolushqa, Israilni Öz mirasi bolushqa talliwaldi.
5 For eg veit at Herren er stor, og vår Herre er meir enn alle gudar.
Chünki özüm bilimenki, Perwerdigar ulughdur; Rebbimiz barliq ilahlardin üstündur.
6 Herren gjer alt det han vil i himmelen og på jordi, i havi og i alle djup,
Perwerdigar néme ishni muwapiq körgen bolsa, U asmanlarda, Zéminda, Déngizlarda hem uning barliq tegliridimu shuni qilghandur.
7 han som let eim stiga upp frå enden av jordi, gjer eldingar til regn, som fører ut or sine gøymslor vind,
U yer chetliridin bulut-tumanlarni örlitidu; Yamghurlargha chaqmaqlarni hemrah qilidu; Shamalni Öz xeziniliridin chiqiridu.
8 han som slo dei fyrstefødde i Egyptarland både av folk og fe,
U Misirdiki tunji oghullarni halak qildi, Insanlarning bolsun, haywanlarning bolsun hemmini urup halak qildi.
9 som sende teikn og under midt i deg, Egyptarland, mot Farao og alle hans tenarar.
U alametlerni, möjizilerni aranglargha ewetti, i Misir; Pirewn we uning hemme qulliri üstige ewetti.
10 Han som slo mange heidningefolk og drap megtige kongar,
U ulugh ellerni uruwetti, Qudretlik padishahlarni öltürüwetti;
11 Sihon, amoritarkongen, og Basans konge Og, og alle Kana’ans kongerike,
Amoriylarning padishahi Sihonni, Bashanning padishahi Ogni, Qanaandiki barliq padishahliqlarni uruwetti.
12 og gav deira land til arv, til arv for Israel, sitt folk.
Ularning zéminini miras qilip, Öz xelqi Israilgha miras bolushqa teqdim qildi.
13 Herre, ditt namn varer æveleg, Herre, ditt minne frå ætt til ætt.
Séning naming, Perwerdigar, menggüge, Shöhret-xatireng dewrdin-dewrgichidur.
14 For Herren skal døma sitt folk og ynkast yver sine tenarar.
Chünki Perwerdigar Öz xelqining dewasini soraydu; Öz qullirigha rehim qilidu.
15 Heidninge-avgudar er sylv og gull, eit verk av menneskjehender.
Ellerning butliri bolsa peqetla kümüsh-altundin ibarettur, Ularni insanning qolliri yasighandur, xalas.
16 Dei hev munn, men talar ikkje, dei hev augo, men ser ikkje,
Ularning aghzi bar, biraq sözlimeydu; Közliri bar, biraq körmeydu;
17 dei hev øyro, men høyrer ikkje, og ingen ande er i deira munn.
Qulaqliri bar, biraq anglimaydu, Aghzida héch nepes yoqtur.
18 Som desse er, vert dei som lagar deim, alle som set si lit til deim.
Ularni yasighanlar ulargha oxshap qalidu, Ulargha tayan’ghanlarmu shundaqtur.
19 Israels hus, lova Herren! Arons hus, lova Herren!
Israil jemeti, Perwerdigargha teshekkür-medhiye qayturunglar; Harun jemeti, Perwerdigargha teshekkür-medhiye qayturunglar;
20 Levis hus, lova Herren! De som ottast Herren, lova Herren!
Lawiy jemeti, Perwerdigargha teshekkür-medhiye qayturunglar; Perwerdigardin qorqidighanlar, Perwerdigargha teshekkür-medhiye qayturunglar!
21 Lova vere Herren frå Sion, han som bur i Jerusalem! Halleluja!
Yérusalémda makanlashqan Perwerdigargha Ziondin teshekkür-medhiye éytilsun! Hemdusana!