Salmenes 135
1 Halleluja! Lova Herrens namn, lova, de Herrens tenarar,
Alleluya. Herie ye the name of the Lord; ye seruauntis of the Lord, herie ye.
2 de som stend i Herrens hus, i fyregardarne til vår Guds hus!
Ye that stonden in the hous of the Lord; in the hallis of `the hous of oure God.
3 Lova Herren, for Herren er god! Syng lov for hans namn, for det er yndelegt.
Herie ye the Lord, for the Lord is good; singe ye to his name, for it is swete.
4 For Jakob hev Herren valt seg ut, Israel til sin eigedom.
For the Lord chees Jacob to him silf; Israel in to possessioun to him silf.
5 For eg veit at Herren er stor, og vår Herre er meir enn alle gudar.
For Y haue knowe, that the Lord is greet; and oure God bifore alle goddis.
6 Herren gjer alt det han vil i himmelen og på jordi, i havi og i alle djup,
The Lord made alle thingis, what euere thingis he wolde, in heuene and in erthe; in the see, and in alle depthis of watris.
7 han som let eim stiga upp frå enden av jordi, gjer eldingar til regn, som fører ut or sine gøymslor vind,
He ledde out cloudis fro the ferthest part of erthe; and made leitis in to reyn. Which bringith forth wyndis fro hise tresours;
8 han som slo dei fyrstefødde i Egyptarland både av folk og fe,
which killide the firste gendrid thingis of Egipt, fro man `til to beeste.
9 som sende teikn og under midt i deg, Egyptarland, mot Farao og alle hans tenarar.
He sente out signes and grete wondris, in the myddil of thee, thou Egipt; in to Farao and in to alle hise seruauntis.
10 Han som slo mange heidningefolk og drap megtige kongar,
Which smoot many folkis; and killide stronge kingis.
11 Sihon, amoritarkongen, og Basans konge Og, og alle Kana’ans kongerike,
Seon, the king of Ammorreis, and Og, the king of Basan; and alle the rewmes of Chanaan.
12 og gav deira land til arv, til arv for Israel, sitt folk.
And he yaf the lond of hem eritage; eritage to Israel, his puple.
13 Herre, ditt namn varer æveleg, Herre, ditt minne frå ætt til ætt.
Lord, thi name is with outen ende; Lord, thi memorial be in generacioun and in to generacioun.
14 For Herren skal døma sitt folk og ynkast yver sine tenarar.
For the Lord schal deme his puple; and he schal be preied in hise seruauntis.
15 Heidninge-avgudar er sylv og gull, eit verk av menneskjehender.
The symulacris of hethene men ben siluer and gold; the werkis of the hondis of men.
16 Dei hev munn, men talar ikkje, dei hev augo, men ser ikkje,
Tho han a mouth, and schulen not speke; tho han iyen, and schulen not se.
17 dei hev øyro, men høyrer ikkje, og ingen ande er i deira munn.
Tho han eeris, and schulen not here; for `nether spirit is in the mouth of tho.
18 Som desse er, vert dei som lagar deim, alle som set si lit til deim.
Thei that maken tho, be maad lijk tho; and alle that tristen in tho.
19 Israels hus, lova Herren! Arons hus, lova Herren!
The hous of Israel, blesse ye the Lord; the hous of Aaron, blesse ye the Lord.
20 Levis hus, lova Herren! De som ottast Herren, lova Herren!
The hous of Leuy, blesse ye the Lord; ye that dreden the Lord, `blesse ye the Lord.
21 Lova vere Herren frå Sion, han som bur i Jerusalem! Halleluja!
Blessid be the Lord of Syon; that dwellith in Jerusalem.
