Salmenes 132
1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
Canticum graduum. Memento Domine David, et omnis mansuetudinis eius:
2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
Sicut iuravit Domino, votum vovit Deo Iacob:
3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
Si introiero in tabernaculum domus meae, si ascendero in lectum strati mei:
4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
Si dedero somnum oculis meis, et palpebris meis dormitationem:
5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
Et requiem temporibus meis: donec inveniam locum Domino, tabernaculum Deo Iacob.
6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
Ecce audivimus eam in Ephrata: invenimus eam in campis silvae.
7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
Introibimus in tabernaculum eius: adorabimus in loco, ubi steterunt pedes eius.
8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
Surge Domine in requiem tuam, tu et arca sanctificationis tuae.
9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
Sacerdotes tui induantur iustitiam: et sancti tui exultent.
10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
Propter David servum tuum, non avertas faciem Christi tui.
11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
Iuravit Dominus David veritatem, et non frustrabitur eum: de fructu ventris tui ponam super sedem tuam.
12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
Si custodierint filii tui testamentum meum, et testimonia mea haec, quae docebo eos: Et filii eorum usque in saeculum, sedebunt super sedem tuam.
13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
Quoniam elegit Dominus Sion: elegit eam in habitationem sibi.
14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
Haec requies mea in saeculum saeculi: hic habitabo quoniam elegi eam.
15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
Viduam eius benedicens benedicam: pauperes eius saturabo panibus.
16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
Sacerdotes eius induam salutari: et sancti eius exultatione exultabunt.
17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
Illuc producam cornu David, paravi lucernam Christo meo.
18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
Inimicos eius induam confusione: super ipsum autem efflorebit sanctificatio mea.
