Salmenes 132
1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
A Song of the Ascents. Remember, Jehovah, for David, all his afflictions.
2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
Who hath sworn to Jehovah. He hath vowed to the Mighty One of Jacob:
3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
'If I enter into the tent of my house, If I go up on the couch of my bed,
4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
If I give sleep to mine eyes, To mine eyelids — slumber,
5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
Till I do find a place for Jehovah, Tabernacles for the Mighty One of Jacob.
6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
'Lo, we have heard it in Ephratah, We have found it in the fields of the forest.
7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
We come in to His tabernacles, We bow ourselves at His footstool.
8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
Arise, O Jehovah, to Thy rest, Thou, and the ark of Thy strength,
9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
Thy priests do put on righteousness, And Thy pious ones cry aloud.
10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
For the sake of David Thy servant, Turn not back the face of Thine anointed.
11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
Jehovah hath sworn truth to David, He turneth not back from it: Of the fruit of thy body, I set on the throne for thee.
12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
If thy sons keep My covenant, And My testimonies that I teach them, Their sons also for ever and ever, Do sit on the throne for thee.
13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
For Jehovah hath fixed on Zion, He hath desired [it] for a seat to Himself,
14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
This [is] My rest for ever and ever, Here do I sit, for I have desired it.
15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
Her provision I greatly bless, Her needy ones I satisfy [with] bread,
16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
And her priests I clothe [with] salvation, And her pious ones do sing aloud.
17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
There I cause to spring up a horn for David, I have arranged a lamp for Mine anointed.
18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
His enemies I do clothe [with] shame, And upon him doth his crown flourish!
