Salmenes 132
1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
“A song of the degrees.” Remember, O Lord, unto David all his afflictions;
2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
How he swore unto the Lord; how he vowed unto the mighty One of Jacob:
3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
Surely, I will not enter into the tent of my house, nor ascend the couch of my repose;
4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
I will not grant any sleep to my eyes, nor to my eyelids any slumber:
5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
Until I shall have found out a place for the Lord, a dwelling-place for the mighty One of Jacob.
6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
“Lo, we heard of it at Ephratah: we met with it in the fields of the forest:
7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
let us then go into his dwelling: let us prostrate ourselves before his footstool.”
8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
Arise, O Lord, unto thy resting-place: thou, and the ark of thy strength.
9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
Let thy priests be clothed with righteousness; and let thy pious servants shout for joy.
10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
For the sake of David thy servant turn not away the face of thy anointed.
11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
The Lord hath sworn unto David in truth; he will not turn from it: “From the fruit of thy body will I set [some one] on the throne to succeed thee.
12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
If thy children will observe my covenant and this my testimony which I teach them: then also shall their children sit for evermore upon the throne to succeed thee.”
13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
For the Lord hath made choice of Zion: he hath desired it as a habitation for himself.
14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
This is my resting-place for evermore: here will I dwell; for I have desired it.
15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
Her provision will I bless abundantly: her needy ones will I satisfy with bread.
16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
And her priests will I clothe with salvation: and her pious ones shall shout aloud for joy.
17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
There will I cause to grow a horn unto David: I arrange a lamp for my anointed.
18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
His enemies will I clothe with shame; but upon himself shall his crown shine brilliantly.
