Salmenes 132
1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
A song of degrees. Lord, remember Dauid with all his affliction.
2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
Who sware vnto the Lord, and vowed vnto the mightie God of Iaakob, saying,
3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
I will not enter into the tabernacle of mine house, nor come vpon my pallet or bed,
4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
Nor suffer mine eyes to sleepe, nor mine eye lids to slumber,
5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
Vntill I finde out a place for the Lord, an habitation for the mightie God of Iaakob.
6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
Lo, we heard of it in Ephrathah, and found it in the fieldes of the forest.
7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
We will enter into his Tabernacles, and worship before his footestoole.
8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
Arise, O Lord, to come into thy rest, thou, and the Arke of thy strength.
9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
Let thy Priests be clothed with righteousnesse, and let thy Saints reioyce.
10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
For thy seruant Dauids sake refuse not the face of thine Anointed.
11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
The Lord hath sworne in trueth vnto Dauid, and he wil not shrinke from it, saying, Of the fruite of thy body will I set vpon thy throne.
12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
If thy sonnes keepe my couenant, and my testimonies, that I shall teach them, their sonnes also shall sit vpon thy throne for euer.
13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
For the Lord hath chosen Zion, and loued to dwell in it, saying,
14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
This is my rest for euer: here will I dwell, for I haue a delite therein.
15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
I will surely blesse her vitailes, and will satisfie her poore with bread,
16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
And will clothe her Priests with saluation, and her Saints shall shoute for ioye.
17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
There will I make the horne of Dauid to bud: for I haue ordeined a light for mine Anoynted.
18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
His enemies will I clothe with shame, but on him his crowne shall florish.
