Salmenes 132
1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
O Lord, remember David, and all his meekness.
2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
How he swore to the Lord, he vowed a vow to the God of Jacob:
3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
If I shall enter into the tabernacle of my house: if I shall go up into the bed wherein I lie:
4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
If I shall give sleep to my eyes, or slumber to my eyelids,
5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
Or rest to my temples: until I find out a place for the Lord, a tabernacle for the God of Jacob.
6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
Behold we have heard of it in Ephrata: we have found it in the fields of the wood.
7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
We will go into his tabernacle: We will adore in the place where his feet stood.
8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
Arise, O Lord, into thy resting place: thou and the ark, which thou hast sanctified.
9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
Let thy priests be clothed with justice: and let thy saints rejoice.
10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
For thy servant David’s sake, turn not away the face of thy anointed.
11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
The Lord hath sworn truth to David, and he will not make it void: of the fruit of thy womb I will set upon thy throne.
12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
If thy children will keep thy covenant, and these my testimonies which I shall teach them: Their children also for evermore shall sit upon thy throne.
13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
For the Lord hath chosen Sion: he hath chosen it for his dwelling.
14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
This is my rest for ever and ever: here will I dwell, for I have chosen it.
15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
Blessing, I will bless her widow: I will satisfy her poor with bread.
16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
I will clothe her priests with salvation: and her saints shall rejoice with exceeding great joy.
17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
There will I bring forth a horn to David: I have prepared a lamp for my anointed.
18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
His enemies I will clothe with confusion: but upon him will my sanctification flourish.
