Salmenes 132

1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!

A Canticle in steps. O Lord, remember David and all his meekness,

2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:

how he swore to the Lord, how he made a vow to the God of Jacob:

3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,

I shall not enter into the tabernacle of my house, nor climb into the bed where I lie down;

4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,

I shall not give sleep to my eyes, nor slumber to my eyelids

5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»

and rest to my temples, until I find a place for the Lord, a tabernacle for the God of Jacob.

6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.

Behold, we heard of it in Ephrathah. We discovered it in the fields of the forest.

7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!

We will enter into his tabernacle. We will adore in the place where his feet stood.

8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!

Rise up, O Lord, into your resting place. You and the ark of your sanctification.

9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!

Let your priests be clothed with justice, and let your saints exult.

10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!

For the sake of your servant David, do not turn away the face of your Christ.

11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.

The Lord has sworn the truth to David, and he will not disappoint: I will set upon your throne from the fruit of your lineage.

12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»

If your sons will keep my covenant and these, my testimonies, which I will teach to them, then their sons will sit upon your throne even forever.

13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:

For the Lord has chosen Zion. He has chosen it as his dwelling place.

14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.

This is my resting place, forever and ever. Here I will dwell, for I have chosen it.

15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,

When blessing, I will bless her widow. I will satisfy her poor with bread.

16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.

I will clothe her priests with salvation, and her saints will rejoice with great joy.

17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.

There, I will produce a horn to David. There, I have prepared a lamp for my Christ.

18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»

I will clothe his enemies with confusion. But my sanctification will flourish over him.