Salmenes 132

1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!

A song of ascents. O LORD, remember on behalf of David all the hardships he endured,

2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:

how he swore an oath to the LORD, and vowed to the Mighty One of Jacob:

3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,

“I will not enter my house or get into my bed,

4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,

I will not give sleep to my eyes or slumber to my eyelids,

5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»

until I find a place for the LORD, a dwelling for the Mighty One of Jacob.”

6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.

We heard that the ark was in Ephrathah; we found it in the fields of Jaar.

7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!

Let us go to His dwelling place; let us worship at His footstool.

8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!

Arise, O LORD, to Your resting place, You and the ark of Your strength.

9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!

May Your priests be clothed with righteousness, and Your saints shout for joy.

10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!

For the sake of Your servant David, do not reject Your anointed one.

11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.

The LORD swore an oath to David, a promise He will not revoke: “One of your descendants I will place on your throne.

12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»

If your sons keep My covenant and the testimony I will teach them, then their sons will also sit on your throne forever and ever.”

13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:

For the LORD has chosen Zion; He has desired it for His home:

14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.

“This is My resting place forever and ever; here I will dwell, for I have desired this home.

15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,

I will bless her with abundant provisions; I will satisfy her poor with bread.

16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.

I will clothe her priests with salvation, and her saints will sing out in joy.

17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.

There I will make a horn grow for David; I have prepared a lamp for My anointed one.

18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»

I will clothe his enemies with shame, but the crown upon him will gleam.”