Salmenes 132
1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
A Song of Ascents. LORD, remember David and all his affliction,
2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
how he swore to the LORD, and vowed to the Mighty One of Jacob:
3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
“Surely I will not come into the structure of my house, nor go up into my bed;
4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
I will not give sleep to my eyes, or slumber to my eyelids,
5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
until I find out a place for the LORD, a dwelling for the Mighty One of Jacob.”
6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
Behold, we heard of it in Ephrathah. We found it in the field of Jaar.
7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
“We will go into his dwelling place. We will worship at his footstool.”
8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
Arise, LORD, into your resting place, you, and the ark of your strength.
9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
Let your priests be clothed with righteousness. Let your saints shout for joy!
10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
For your servant David’s sake, do not turn away the face of your anointed one.
11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
The LORD has sworn to David in truth. He will not turn from it: “I will set the fruit of your body on your throne.
12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
If your children will keep my covenant, my testimony that I will teach them, their children also will sit on your throne forever more.”
13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
For the LORD has chosen Zion. He has desired it for his habitation.
14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
“This is my resting place forever. I will live here, for I have desired it.
15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
I will abundantly bless her provision. I will satisfy her poor with bread.
16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
I will also clothe her priests with salvation. Her saints will shout aloud for joy.
17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
I will make the horn of David to bud there. I have ordained a lamp for my anointed.
18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
I will clothe his enemies with shame, but on himself, his crown will shine.”
