< Salmenes 131 >

1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Herre, ikkje er mitt hjarta stolt og ikkje augo mine storlåtne, og ikkje gjeng eg med tankar som er altfor underlege for meg.
Ɔsoroforo dwom. Dawid de. Awurade, ahomaso nni me koma mu, na mʼani ntraa me ntɔn ɛ; memma nsɛm akɛse nhaw me anaa nsɛm a ɛyɛ nwonwa dodo ma me.
2 Nei, eg hev fenge sjæli til å vera still og tegja som avvant barn hjå mor si, som avvant barn er sjæli mi hjå meg.
Na mmom, mama me kra anya abotɔyam te sɛ akokoaa a ɔda ne na so renum no, te sɛ akokoaa a otua nufu ano no, saa ara na me kra ayɛ wɔ me mu.
3 Venta, Israel, på Herren, frå no og i all æva!
Israel, ma wʼani nna Awurade so, mprempren ne daa nyinaa.

< Salmenes 131 >