< Salmenes 131 >
1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Herre, ikkje er mitt hjarta stolt og ikkje augo mine storlåtne, og ikkje gjeng eg med tankar som er altfor underlege for meg.
Lord, my heart is not haughty, nor mine eyes lofty: neither do I exercise myself in great matters, or in things too high for me.
2 Nei, eg hev fenge sjæli til å vera still og tegja som avvant barn hjå mor si, som avvant barn er sjæli mi hjå meg.
Surely I have behaved and quieted myself, as a child that is weaned of his mother: my soul is even as a weaned child.
3 Venta, Israel, på Herren, frå no og i all æva!
Let Israel hope in the LORD from henceforth and for ever.