Salmenes 130

1 Ein song til høgtidsferderne. Or djupet ropar eg på deg, Herre!

Canticum graduum. De profundis clamavi ad te Domine:

2 Herre, høyr på mi røyst, lat dine øyro merka mi bønerøyst!

Domine exaudi vocem meam: Fiant aures tuæ intendentes, in vocem deprecationis meæ.

3 Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kann då standa?

Si iniquitates observaveris Domine: Domine quis sustinebit?

4 For hjå deg er forlatingi, at dei skal ottast deg.

Quia apud te propitiatio est: et propter legem tuam sustinui te Domine. Sustinuit anima mea in verbo eius:

5 Eg vonar på Herren, mi sjæl vonar, og eg ventar på hans ord.

speravit anima mea in Domino.

6 Mi sjæl ventar på Herren meir enn vaktmenner på morgonen, vaktmenner på morgonen.

A custodia matutina usque ad noctem: speret Israel in Domino.

7 Venta, Israel, på Herren! for hjå Herren er nåden, og stor utløysing er hjå honom.

Quia apud Dominum misericordia: et copiosa apud eum redemptio.

8 Og han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.

Et ipse redimet Israel, ex omnibus iniquitatibus eius.