< Salmenes 130 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Or djupet ropar eg på deg, Herre!
Out of the depths I have cried to you, Adonai.
2 Herre, høyr på mi røyst, lat dine øyro merka mi bønerøyst!
Lord, sh'ma ·hear obey· my voice. Let your ears be attentive to the voice of my petitions.
3 Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kann då standa?
If you, Yah, kept a record of depravities (moral evils), Lord, who could stand?
4 For hjå deg er forlatingi, at dei skal ottast deg.
But there is forgiveness with you, therefore you are feared.
5 Eg vonar på Herren, mi sjæl vonar, og eg ventar på hans ord.
I wait for Adonai. My soul waits. I hope in his word.
6 Mi sjæl ventar på Herren meir enn vaktmenner på morgonen, vaktmenner på morgonen.
My soul longs for 'Adonay [Lord] more than watchmen long for the morning; more than watchmen for the morning.
7 Venta, Israel, på Herren! for hjå Herren er nåden, og stor utløysing er hjå honom.
Israel [God prevails], hope in Adonai, for with Adonai there is chesed ·loving-kindness·. With him is abundant redemption.
8 Og han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.
He will redeem Israel [God prevails] from all their depravities (moral evils).

< Salmenes 130 >