< Salmenes 130 >
1 Ein song til høgtidsferderne. Or djupet ropar eg på deg, Herre!
A song of degrees. Out of the deepe places haue I called vnto thee, O Lord.
2 Herre, høyr på mi røyst, lat dine øyro merka mi bønerøyst!
Lord, heare my voyce: let thine eares attend to the voyce of my prayers.
3 Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kann då standa?
If thou, O Lord, straightly markest iniquities, O Lord, who shall stand?
4 For hjå deg er forlatingi, at dei skal ottast deg.
But mercie is with thee, that thou mayest be feared.
5 Eg vonar på Herren, mi sjæl vonar, og eg ventar på hans ord.
I haue waited on the Lord: my soule hath waited, and I haue trusted in his worde.
6 Mi sjæl ventar på Herren meir enn vaktmenner på morgonen, vaktmenner på morgonen.
My soule waiteth on the Lord more then the morning watch watcheth for the morning.
7 Venta, Israel, på Herren! for hjå Herren er nåden, og stor utløysing er hjå honom.
Let Israel waite on the Lord: for with the Lord is mercie, and with him is great redemption.
8 Og han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.
And he shall redeeme Israel from all his iniquities.