Salmenes 129

1 Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -

«Yuqirigha chiqish naxshisi» «Yashliqimdin tartip ular köp qétim méni xar qilip keldi» — — Ah, Israil hazir buni désun —

2 mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.

«Ular yashliqimdin tartip köp qétim méni xar qilip keldi, Biraq üstümdin ghelibe qilghan emes.

3 På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.

Qosh heydigüchiler dümbemde heydigen, Chöneklirini intayin uzun tartqan».

4 Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.

Perwerdigar heqqaniydur; U rezillerning asaretlirini sunduruwetti;

5 Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.

Ular shermende bolup arqisigha yandurulsun, Ziondin nepretlinidighanlarning hemmisi!

6 Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;

Ular ögzide ünüp chiqqan chöptek bolsun; Üzülmey turupla soliship kétidighan;

7 slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.

Ot-chöp orighuchigha uningdin bir tutammu chiqmaydu; Bagh baghlighuchigha bir quchaqmu chiqmaydu;

8 Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»

Ötüp kétiwatqanlarmu: «Perwerdigarning berikiti üstünglarda bolghay; Perwerdigarning nami bilen silerge bext tileymiz!» — dégen salamni héch bermeydu.