< Salmenes 129 >
1 Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
Cántico gradual. Mucho me han combatido desde mi mocedad, exclame ahora Israel;
2 mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
mucho me combatieron desde mi mocedad, mas no concluyeron conmigo.
3 På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
Sobre mis espaldas araron los aradores; abrieron largos surcos;
4 Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
mas Yahvé, el Justo, ha cortado las coyundas de los impíos.
5 Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
Retrocedan confundidos cuantos odian a Sión.
6 Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
Sean como la hierba de los tejados, que se seca antes de crecer.
7 slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
No llena de ella su mano el segador, ni su regazo el que hace gavillas.
8 Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»
No dicen los transeúntes: “La bendición de Yahvé sea sobre vosotros.” “Os bendecimos en el Nombre de Yahvé.”