Salmenes 129

1 Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -

Muitas vezes me angustiaram desde a minha mocidade, diga agora Israel:

2 mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.

Muitas vezes me angustiaram desde a minha mocidade, todavia não prevaleceram contra mim.

3 På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.

Os lavradores araram sobre as minhas costas: compridos fizeram os seus sulcos.

4 Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.

O Senhor é justo: cortou as cordas dos ímpios.

5 Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.

Sejam confundidos, e voltem para traz, todos os que aborrecem a Sião.

6 Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;

Sejam como a erva dos telhados, que se seca antes que a arranquem.

7 slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.

Com a qual o segador não enche a sua mão, nem o que ata os feixes enche o seu braço.

8 Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»

Nem tão pouco os que passam digam: A benção do Senhor seja sobre vós: nós vos abençoamos em nome do Senhor.