< Salmenes 129 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
A song of ascents. “Often since my youth they have attacked me,” let Israel say.
2 mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
“Often since my youth they have attacked me, yet they have not defeated me.
3 På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
The plowers plowed on my back; they made their furrows long.
4 Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
Yahweh is righteous; he has cut the ropes of the wicked.”
5 Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
May they all be put to shame and turned back, those who hate Zion.
6 Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
May they be like the grass on the housetops that withers before it grows up,
7 slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
that cannot fill the reaper's hand or the chest of the one who binds bundles of grain together.
8 Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»
May those who pass by not say, “May the blessing of Yahweh be on you; we bless you in the name of Yahweh.”

< Salmenes 129 >