< Salmenes 129 >
1 Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
[the] song of The ascents much people have opposed me since youth my let it say please Israel.
2 mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
Much people have opposed me since youth my also not they have prevailed to me.
3 På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
On back my they have plowed plowmen they have made long (furrows their. *Q(K)*)
4 Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
Yahweh [is] righteous he has cut off [the] rope of wicked [people].
5 Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
May they be ashamed and they may be turned back backward all [those who] hate Zion.
6 Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
May they be like [the] grass of roofs that before it has shot up it has withered.
7 slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
That not he has filled hand his a reaper and bosom his [one who] binds sheaves.
8 Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»
And not they say - those [who] pass by [the] blessing of Yahweh [be] to you we bless you in [the] name of Yahweh.