Salmenes 129

1 Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -

MANY a time have they afflicted me from my youth, may Israel now say:

2 mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.

Many a time have they afflicted me from my youth: yet they have not prevailed against me.

3 På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.

The plowers plowed upon my back: they made long their furrows.

4 Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.

The Lord is righteous: he hath cut asunder the cords of the wicked.

5 Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.

Let them all be confounded and turned back that hate Zion.

6 Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;

Let them be as the grass upon the housetops, which withereth afore it groweth up:

7 slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.

Wherewith the mower filleth not his hand; nor he that bindeth sheaves his bosom.

8 Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»

Neither do they which go by say, The blessing of the Lord be upon you: we bless you in the name of the Lord.