Salmenes 129

1 Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -

A song for pilgrims going up to Jerusalem. Many enemies have attacked from the time I was young. Let everyone in Israel say:

2 mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.

Many enemies have attacked from the time I was young, but they never defeated me.

3 På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.

They beat me on my back, leaving long furrows as if it had been ploughed by a farmer.

4 Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.

But the Lord does what is right: he has cut me free from the ropes of the wicked.

5 Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.

May everyone who hates Zion be driven back in humiliating defeat.

6 Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;

May they be like grass that grows on a roof that withers before it can be harvested,

7 slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.

There's not enough even for a reaper to hold, not enough even for the binder to bind.

8 Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»

May passers-by not say to them, “The blessing of the Lord be on you; we bless you in the name of the Lord.”