< Salmenes 127 >
1 Ein song til høgtidsferderne; av Salomo. Dersom Herren ikkje byggjer huset, arbeider dei fåfengt som byggjer på det. Dersom Herren ikkje vaktar byen, so vaker vakti fåfengt.
O cântare a treptelor, pentru Solomon. Dacă nu zidește DOMNUL casa, în zadar muncesc cei ce o zidesc; dacă nu păzește DOMNUL cetatea, în zadar veghează paznicul.
2 Fåfengt stend de tidleg upp og sit til seint på kvelden og et det mødsame brød; det same gjev han venen sin som søv.
Este deșert pentru voi a vă scula devreme, a sta până târziu, a mânca pâinea întristărilor, pentru că el dă somn preaiubitului său.
3 Sjå, born er Herrens gåva, livsfrukt er ei løn.
Iată, copiii sunt o moștenire de la DOMNUL și rodul pântecelui este răsplata sa.
4 Som piler i kjempehand, soleis er ungdoms søner.
Ca săgețile în mâna viteazului, astfel sunt copiii tinereții.
5 Sæl er den mann som hev sitt pilehus fullt av deim! Ikkje skal dei verta til skammar, når dei talar med fiendar i porten.
Ferice de omul care își umple tolba cu ei, ei nu se vor rușina ci vor vorbi cu dușmanii la poartă.