< Salmenes 127 >

1 Ein song til høgtidsferderne; av Salomo. Dersom Herren ikkje byggjer huset, arbeider dei fåfengt som byggjer på det. Dersom Herren ikkje vaktar byen, so vaker vakti fåfengt.
Unless the Lord build the house, they labour in vain that build it. Unless the Lord keep the city, he watcheth in vain that keepeth it.
2 Fåfengt stend de tidleg upp og sit til seint på kvelden og et det mødsame brød; det same gjev han venen sin som søv.
It is vain for you to rise before light, rise ye after you have sitten, you that eat the bread of sorrow. When he shall give sleep to his beloved,
3 Sjå, born er Herrens gåva, livsfrukt er ei løn.
Behold the inheritance of the Lord are children: the reward, the fruit of the womb.
4 Som piler i kjempehand, soleis er ungdoms søner.
As arrows in the hand of the mighty, so the children of them that have been shaken.
5 Sæl er den mann som hev sitt pilehus fullt av deim! Ikkje skal dei verta til skammar, når dei talar med fiendar i porten.
Blessed is the man that hath filled the desire with them; he shall not be confounded when he shall speak to his enemies in the gate.

< Salmenes 127 >