< Salmenes 126 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Då Herren førde Sions fangar heim att, då var me som drøymande.
Qaal ing am tukhqi ce Bawipa ing Zion na a sawi law khqi tlaih awh, kaimih taw mang ak hukhqi amyihna awm unyng.
2 Då fylltest vår munn med lått, og vår tunga med fagnadrop. Då sagde dei millom heidningarne: «Store ting hev Herren gjort mot desse.»
Ningmih am khakhqi taw qaihnaak ing be nawh, nim laikhqi taw zeelnaak laa khqi ing be uhy. Cawh thlangphyn khqi anglakawh, “Bawipa ing ik-oeih bau soeih cekkhqi hamna sai pehy,” tinawh kqawn uhy.
3 Store ting hev Herren gjort mot oss, og me vart glade.
Bawipa ing ik-oeih bau soeih ningnih aham sai law hawh hy, cedawngawh ningnih taw zeelnaak ing ni be uhy.
4 Herre, før du våre fangar heim att som bekkjer i Sudlandet!
Aw Bawipa, ni hu awhkaw zoseennaak ce ni pe tlaih lah, Negev a lawngcakhqi amyihna ak awm ce.
5 Dei som sår med tåror, skal hausta med glederop.
Mikphli ing ak sawkhqi ing zeelnaak laa sak doena aat kawm uh.
6 Dei gjeng av stad og græt og ber sitt såkorn. So kjem dei att med fagnadrop og ber sine kornband.
Grang doena camci saw aham ak cet khqi ing, cangvui pawm doena zeelnaak laa sak ing hlat law tlaih kawm uh.

< Salmenes 126 >