< Salmenes 124 >
1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Hadde ikkje Herren vore med oss, - so segje Israel -
Davut'un hac ilahisi RAB bizden yana olmasaydı, Desin şimdi İsrail:
2 hadde ikkje Herren vore med oss, då menneskje stod upp imot oss,
RAB bizden yana olmasaydı, İnsanlar bize saldırdığında,
3 so hadde dei slukt oss livande, då deira vreide loga imot oss,
Diri diri yutarlardı bizi, Öfkeleri bize karşı alevlenince.
4 so hadde vatni flødt yver oss, ei elv gjenge yver vår sjæl,
Sular silip süpürürdü bizleri, Seller geçerdi üzerimizden.
5 so hadde dei gjenge yver vår sjæl, dei storlåtne vatni.
Kabaran sular Aşardı başımızdan.
6 Lova vere Herren, som ikkje gav oss til åt for deira tenner!
Övgüler olsun Bizi onların ağzına yem etmeyen RAB'be!
7 Vår sjæl slapp undan som ein fugl or fangarsnara. Snara rivna sund, og me slapp undan.
Bir kuş gibi Kurtuldu canımız avcının tuzağından, Kırıldı tuzak, kurtulduk.
8 Vår hjelp er i Herrens namn, han som gjorde himmel og jord.
Yeri göğü yaratan RAB'bin adı yardımcımızdır.