Salmenes 124

1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Hadde ikkje Herren vore med oss, - so segje Israel -

Canticum graduum. [Nisi quia Dominus erat in nobis, dicat nunc Israël,

2 hadde ikkje Herren vore med oss, då menneskje stod upp imot oss,

nisi quia Dominus erat in nobis: cum exsurgerent homines in nos,

3 so hadde dei slukt oss livande, då deira vreide loga imot oss,

forte vivos deglutissent nos; cum irasceretur furor eorum in nos,

4 so hadde vatni flødt yver oss, ei elv gjenge yver vår sjæl,

forsitan aqua absorbuisset nos;

5 so hadde dei gjenge yver vår sjæl, dei storlåtne vatni.

torrentem pertransivit anima nostra; forsitan pertransisset anima nostra aquam intolerabilem.

6 Lova vere Herren, som ikkje gav oss til åt for deira tenner!

Benedictus Dominus, qui non dedit nos in captionem dentibus eorum.

7 Vår sjæl slapp undan som ein fugl or fangarsnara. Snara rivna sund, og me slapp undan.

Anima nostra sicut passer erepta est de laqueo venantium; laqueus contritus est, et nos liberati sumus.

8 Vår hjelp er i Herrens namn, han som gjorde himmel og jord.

Adjutorium nostrum in nomine Domini, qui fecit cælum et terram.]