Salmenes 122

1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Glad vart eg då dei sagde til meg: «Me vil ganga til Herrens hus.»

«Yuqirigha chiqish naxshisi» Ular manga: «Perwerdigarning öyige chiqayli» — déginide, Shadlandim.

2 Våre føter fekk standa i dine portar, Jerusalem.

Putlirimiz derwaziliring ichide turushqa nésip boldi, i Yérusalém!

3 Jerusalem, du velbygde by, ein by som heng vel i hop.

I Yérusalém, sen jipsilashturulup retlik sélin’ghan bir sheherdursen;

4 Der ætterne fer upp, Herrens ætter, etter Israels lov, til å prisa Herrens namn.

Qebililer u yerge chiqidu, Yahning qebililiri chiqidu; Israilgha bérilgen körsetme boyiche, Perwerdigarning namigha teshekkür éytish üchün chiqidu.

5 For der er stolar sette til domstolar for Davids hus.

Chünki u yerde höküm chiqirishqa textler sélindi, Dawutning jemetidikilerge textler sélindi.

6 Bed um fred for Jerusalem! det gange deim vel som elskar deg!

Yérusalémning aman-xatirjemlikini izdep dua qilinglar; Séni söygenler ronaq tapidu.

7 Fred vere innanfor dine murar og ro i dine salar!

Istihkamliring ichide aman-xatirjemlik bolsun, Ordiliring ichide awat-aramliq bolsun!

8 For mine brør og vener skuld vil eg segja: «Fred vere i deg!»

Qérindashlirim hem yar-buraderlirim üchün, Men: «Aman-xatirjemlik ichingde bolsun» — deymen.

9 For Herrens, vår Guds, hus skuld vil eg søkja det som er godt for deg.

Perwerdigar Xudayimizning öyi üchün, Séning ronaq tépishinggha intilimen!