Salmenes 122

1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Glad vart eg då dei sagde til meg: «Me vil ganga til Herrens hus.»

Yon Sòm pou monte vè tanp lan. Yon Sòm David. Mwen te kontan lè yo te di mwen, “Annou ale lakay SENYÈ a.”

2 Våre føter fekk standa i dine portar, Jerusalem.

Pye nou kanpe anndan pòtay ou yo, O Jérusalem!

3 Jerusalem, du velbygde by, ein by som heng vel i hop.

Jérusalem, ki bati kon yon vil ki kole dyanm ansanm,

4 Der ætterne fer upp, Herrens ætter, etter Israels lov, til å prisa Herrens namn.

sou (sila) tribi yo konn monte, menm tribi a SENYÈ yo, yon òdonans pou Israël, pou bay remèsiman a non SENYÈ a.

5 For der er stolar sette til domstolar for Davids hus.

Paske la, twòn yo te plase pou jijman, twòn lakay David yo.

6 Bed um fred for Jerusalem! det gange deim vel som elskar deg!

Priye pou lapè Jérusalem. (Sila) ki renmen ou yo va pwospere.

7 Fred vere innanfor dine murar og ro i dine salar!

Ke lapè kapab anndan miray ou yo, e pwosperite nan palè ou yo.

8 For mine brør og vener skuld vil eg segja: «Fred vere i deg!»

Pou koz a frè m yo ak zanmi mwen yo, m ap di koulye a, “Ke lapè anndan ou”.

9 For Herrens, vår Guds, hus skuld vil eg søkja det som er godt for deg.

Pou koz a kay SENYÈ a, Bondye nou an, mwen va chache byen ou.