Salmenes 122

1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Glad vart eg då dei sagde til meg: «Me vil ganga til Herrens hus.»

David ƒe mɔzɔha. Mekpɔ dzidzɔ kple ame siwo gblɔ nam be, “Mina míayi Yehowa ƒe aƒe me.”

2 Våre føter fekk standa i dine portar, Jerusalem.

O! Yerusalem, míaƒe afɔwo le wò agbowo nu.

3 Jerusalem, du velbygde by, ein by som heng vel i hop.

Wotso Yerusalem, eye nèle abe du si tsyia ɖe wo nɔewo nu ene.

4 Der ætterne fer upp, Herrens ætter, etter Israels lov, til å prisa Herrens namn.

Afi ma to vovovoawo yina, Yehowa ƒe toawo, be woakafu Yehowa, le ɖoɖo si wòna Israel nu.

5 For der er stolar sette til domstolar for Davids hus.

Afi ma woɖo ʋɔnudrɔ̃zikpuiwo ɖo, David ƒe aƒe la ƒe fiazikpuiwo.

6 Bed um fred for Jerusalem! det gange deim vel som elskar deg!

Mido gbe ɖa, abia ŋutifafa na Yerusalem be, “Ame siwo lɔ̃ wò la nenɔ dedie.

7 Fred vere innanfor dine murar og ro i dine salar!

Ŋutifafa nenɔ wò gliwo me kple dedinɔnɔ le wò fiasãwo me.”

8 For mine brør og vener skuld vil eg segja: «Fred vere i deg!»

Le nɔvinye ŋutsuwo kple xɔ̃nyewo ta, magblɔ be, “Ŋutifafa nenɔ mewò.”

9 For Herrens, vår Guds, hus skuld vil eg søkja det som er godt for deg.

Le Yehowa, míaƒe Mawu la ƒe aƒe la ta, madi dzidzedze na wò.