< Salmenes 122 >
1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Glad vart eg då dei sagde til meg: «Me vil ganga til Herrens hus.»
Yahweh Pakai hou inn ah cheuhite tia kakom a asei u chun keima kakipahlheh jengin ahi.
2 Våre føter fekk standa i dine portar, Jerusalem.
Vo Jerusalem tuhin keiho nakelkot sung langah kadingtao ve.
3 Jerusalem, du velbygde by, ein by som heng vel i hop.
Jerusalem hi dettah'a kisa khopi ahin apal jonghi detchetna kigenbitna ahi.
4 Der ætterne fer upp, Herrens ætter, etter Israels lov, til å prisa Herrens namn.
Yahweh Pakai mite Israel phungho jousen hicheahi kintheng bolla ahungnao ahi. Israelte chonna dan dungjui a Yahweh Pakai kom a thangvahna pedinga ahungnao ahi.
5 For der er stolar sette til domstolar for Davids hus.
Hichea hin lengte thutanna laltouna hochu aum in David chilhah ho laltouna ahi.
6 Bed um fred for Jerusalem! det gange deim vel som elskar deg!
Jerusalem a cham lenna din taovun, hiche khopi ngailu jouse khangtouhen.
7 Fred vere innanfor dine murar og ro i dine salar!
Vo Jerusalem, nakulpi sunga chamleng hen chuleh nakhopi sung khangtou hen.
8 For mine brør og vener skuld vil eg segja: «Fred vere i deg!»
Kainsung mite leh kagol kapaite khohsahna in keiman Jerusalem ah “Nanga chamna umhen” kati.
9 For Herrens, vår Guds, hus skuld vil eg søkja det som er godt for deg.
Yahweh Pakai, iPathen'u insung khohsah na'in, O Jerusalem nang dinga aphapen chu kahol ahi.