Salmenes 122

1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Glad vart eg då dei sagde til meg: «Me vil ganga til Herrens hus.»

David ih kasang laa. Angraeng im ah caeh o si, tiah ang thuih o naah, anghoehaih ka tawnh.

2 Våre føter fekk standa i dine portar, Jerusalem.

Aw Jerusalem, kaicae ih khoknawk loe na khongkha thungah angdoet boeh.

3 Jerusalem, du velbygde by, ein by som heng vel i hop.

Jerusalem, nang loe kacakah sak ih, kranghoih vangpui ah na oh!

4 Der ætterne fer upp, Herrens ætter, etter Israels lov, til å prisa Herrens namn.

Acaeng kaminawk loe caeh o tahang moe, Israelnawk mah thuih ih baktih toengah, Angraeng ih acaengnawk loe Angraeng ih ahmin pakoeh hanah caeh o tahang.

5 For der er stolar sette til domstolar for Davids hus.

To ah lokcaekhaih angraeng tangkhangnawk hoi David im ih angraeng tangkhangnawk to oh.

6 Bed um fred for Jerusalem! det gange deim vel som elskar deg!

Jerusalem monghaih tawnh hanah lawkthui oh; nang palung kaminawk loe khosak hoih o nasoe.

7 Fred vere innanfor dine murar og ro i dine salar!

Na sipae thungah monghaih to om nasoe loe, na angraenghaih imthung ah khosak hoihaih om nasoe.

8 For mine brør og vener skuld vil eg segja: «Fred vere i deg!»

Kam nawkamya hoi ampuinawk pongah, na thungah monghaih om nasoe, tiah ka thuih han.

9 For Herrens, vår Guds, hus skuld vil eg søkja det som er godt for deg.

Aicae Angraeng Sithaw ih im pongah, na hoihaih to ka pakrong han.