Salmenes 120

1 Ein song til høgtidsferderne. Til Herren ropa eg i mi naud, og han svara meg.

Hac ilahisi Sıkıntıya düşünce RAB'be seslendim; Yanıtladı beni.

2 Herre, frels mi sjæl frå ljugarlippa, frå den falske tunga!

Ya RAB, kurtar canımı yalancı dudaklardan, Aldatıcı dillerden!

3 Kva skal han gjeva deg, og kva meir skal han gjeva deg, du falske tunga?

Ey aldatıcı dil, RAB ne verecek sana, Daha ne verecek?

4 Kveste piler til ei kjempa og gløder av einebuska.

Yiğidin sivri oklarıyla Retem çalısından alevli korlar!

5 Usæl eg, som framand er imillom Mesek, og bur ved Kedars tjeld!

Vay bana, Meşek'te garip kaldım sanki, Kedar çadırları arasında oturdum.

6 Lenge nok hev sjæli mi butt hjå deim som hatar fred.

Fazla kaldım Barıştan nefret edenler arasında.

7 Eg er berre fred, men når eg talar, er dei ferdige til strid.

Ben barış yanlısıyım, Ama söze başladığımda, Onlar savaşa kalkıyor!