< Salmenes 120 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Til Herren ropa eg i mi naud, og han svara meg.
En mi angustia, mi llanto subió al Señor, y él me dio una respuesta.
2 Herre, frels mi sjæl frå ljugarlippa, frå den falske tunga!
Oh Señor, sé el salvador de mi alma de los labios mentirosos y de la lengua del engaño.
3 Kva skal han gjeva deg, og kva meir skal han gjeva deg, du falske tunga?
¿Qué castigo te dará? ¿Qué más te hará él, lengua falsa?
4 Kveste piler til ei kjempa og gløder av einebuska.
Flechas afiladas del fuerte y fuego ardiente.
5 Usæl eg, som framand er imillom Mesek, og bur ved Kedars tjeld!
La aflicción es mía porque soy extraño en Mesec, y vivo en las tiendas de Cedar.
6 Lenge nok hev sjæli mi butt hjå deim som hatar fred.
Mi alma ha estado viviendo por mucho tiempo con los que odian la paz.
7 Eg er berre fred, men når eg talar, er dei ferdige til strid.
Estoy a favor de la paz; pero cuando digo eso, están a favor de la guerra.

< Salmenes 120 >