< Salmenes 120 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Til Herren ropa eg i mi naud, og han svara meg.
En mi angustia clamé a Yavé, Y Él me respondió.
2 Herre, frels mi sjæl frå ljugarlippa, frå den falske tunga!
Oh Yavé, libra mi vida de labios mentirosos, De una lengua engañadora.
3 Kva skal han gjeva deg, og kva meir skal han gjeva deg, du falske tunga?
¿Qué se te dará, O qué más se te hará, Oh lengua engañosa?
4 Kveste piler til ei kjempa og gløder av einebuska.
Agudas flechas de guerrero, [Forjadas] con brasas de enebro.
5 Usæl eg, som framand er imillom Mesek, og bur ved Kedars tjeld!
¡Ay de mí, porque vivo desterrado en Mesec, Y habito entre las tiendas de Cedar!
6 Lenge nok hev sjæli mi butt hjå deim som hatar fred.
Mucho tiempo estuvo mi alma Con los que aborrecen la paz.
7 Eg er berre fred, men når eg talar, er dei ferdige til strid.
Yo soy pacífico, pero cuando hablo, Ellos me declaran la guerra.

< Salmenes 120 >