< Salmenes 120 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Til Herren ropa eg i mi naud, og han svara meg.
Cantique de Mahaloth. J'ai invoqué l'Eternel en ma grande détresse, et il m'a exaucé.
2 Herre, frels mi sjæl frå ljugarlippa, frå den falske tunga!
Eternel, délivre mon âme des fausses lèvres, et de la langue trompeuse.
3 Kva skal han gjeva deg, og kva meir skal han gjeva deg, du falske tunga?
Que te donnera, et te profitera la langue trompeuse?
4 Kveste piler til ei kjempa og gløder av einebuska.
Ce sont des flèches aiguës tirées par un homme puissant, et des charbons de genèvre.
5 Usæl eg, som framand er imillom Mesek, og bur ved Kedars tjeld!
Hélas! Que je suis misérable de séjourner en Mésech, et de demeurer aux tentes de Kédar!
6 Lenge nok hev sjæli mi butt hjå deim som hatar fred.
Que mon âme ait tant demeuré avec celui qui hait la paix!
7 Eg er berre fred, men når eg talar, er dei ferdige til strid.
Je [ne cherche que] la paix, mais lorsque j'en parle, les voilà à la guerre.

< Salmenes 120 >