Salmenes 120

1 Ein song til høgtidsferderne. Til Herren ropa eg i mi naud, og han svara meg.

In my trouble I cried to the Lord: and he heard me.

2 Herre, frels mi sjæl frå ljugarlippa, frå den falske tunga!

O Lord, deliver my soul from wicked lips, and a deceitful tongue.

3 Kva skal han gjeva deg, og kva meir skal han gjeva deg, du falske tunga?

What shall be given to thee, or what shall be added to thee, to a deceitful tongue.

4 Kveste piler til ei kjempa og gløder av einebuska.

The sharp arrows of the mighty, with coals that lay waste.

5 Usæl eg, som framand er imillom Mesek, og bur ved Kedars tjeld!

Woe is me, that my sojourning is prolonged! I have dwelt with the inhabitants of cedar:

6 Lenge nok hev sjæli mi butt hjå deim som hatar fred.

My soul hath been long a sojourner.

7 Eg er berre fred, men når eg talar, er dei ferdige til strid.

With them that hate peace I was peaceable: when I spoke to them they fought against me without cause.