Salmenes 120

1 Ein song til høgtidsferderne. Til Herren ropa eg i mi naud, og han svara meg.

A Canticle in steps. When troubled, I cried out to the Lord, and he heard me.

2 Herre, frels mi sjæl frå ljugarlippa, frå den falske tunga!

O Lord, free my soul from lips of iniquity and from the deceitful tongue.

3 Kva skal han gjeva deg, og kva meir skal han gjeva deg, du falske tunga?

What will be given to you, or what will be added to you, for a deceitful tongue?:

4 Kveste piler til ei kjempa og gløder av einebuska.

the sharp arrows of the powerful, along with the burning coals of desolation.

5 Usæl eg, som framand er imillom Mesek, og bur ved Kedars tjeld!

Woe to me, for my sojourning has been prolonged. I have lived with the inhabitants of Kedar.

6 Lenge nok hev sjæli mi butt hjå deim som hatar fred.

My soul has long been a sojourner.

7 Eg er berre fred, men når eg talar, er dei ferdige til strid.

With those who hated peace, I was peaceful. When I spoke to them, they fought against me without cause.