Salmenes 12

1 Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.

To the Overseer, on the octave. — A Psalm of David. Save, Jehovah, for the saintly hath failed, For the stedfast have ceased From the sons of men:

2 Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.

Vanity they speak each with his neighbour, Lip of flattery! With heart and heart they speak.

3 Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,

Jehovah doth cut off all lips of flattery, A tongue speaking great things,

4 deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»

Who said, 'By our tongue we do mightily: Our lips [are] our own; who [is] lord over us?'

5 «For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»

Because of the spoiling of the poor, Because of the groaning of the needy, Now do I arise, saith Jehovah, I set in safety [him who] doth breathe for it.

6 Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.

Sayings of Jehovah [are] pure sayings; Silver tried in a furnace of earth refined sevenfold.

7 Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.

Thou, O Jehovah, dost preserve them, Thou keepest us from this generation to the age.

8 Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.

Around the wicked walk continually, According as vileness is exalted by sons of men!