< Salmenes 12 >

1 Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.
For the leader; on the sheminith. A psalm of David. Help, Lord, for the good are all gone, faithful people have vanished.
2 Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.
One lies to another, speaking empty lies, with flattering lips and false hearts they speak.
3 Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,
May the Lord cut off all the flattering lips, and the tongue that utters arrogance,
4 deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»
they declare, ‘Our tongue is our strength, our allies our lips: who is lord over us?’
5 «For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»
‘The poor are despoiled, and the needy are sighing; so now I will act,’ the Lord declares ‘And place them in the safety they long for.’
6 Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.
The words of the Lord are words that are pure, silver smelted, seven times refined.
7 Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.
You will keep us, Lord, and guard us from this generation forever,
8 Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.
in a world where the wicked prowl, and worthless people exalted.

< Salmenes 12 >