< Salmenes 12 >
1 Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.
TO THE OVERSEER. ON THE EIGHTH. A PSALM OF DAVID. Save, YHWH, for the saintly has failed, For the steadfast have ceased From the sons of men:
2 Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.
They each speak vanity with his neighbor, Lip of flattery! With heart and heart they speak.
3 Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,
YHWH cuts off all lips of flattery, A tongue speaking great things,
4 deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»
Who said, “By our tongue we do mightily: Our lips [are] our own; who [is] lord over us?”
5 «For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»
Because of the spoiling of the poor, Because of the groaning of the needy, Now I arise, says YHWH, I set in safety [him who] breathes for it.
6 Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.
Sayings of YHWH [are] pure sayings—Silver tried in a furnace of earth, refined sevenfold.
7 Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.
You, O YHWH, preserve them, You keep us from this generation for all time.
8 Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.
The wicked walk around continually, According as vileness is exalted by sons of men!