Salmenes 12

1 Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.

HELP, Lord; for the godly man ceaseth; for the faithful fail from among the children of men.

2 Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.

They speak vanity every one with his neighbour: with flattering lips and with a double heart do they speak.

3 Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,

The Lord shall cut off all flattering lips, and the tongue that speaketh proud things:

4 deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»

Who have said, With our tongue will we prevail; our lips are our own: who is lord over us?

5 «For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»

For the oppression of the poor, for the sighing of the needy, now will I arise, saith the Lord; I will set him in safety from him that puffeth at him.

6 Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.

The words of the Lord are pure words: as silver tried in a furnace of earth, purified seven times.

7 Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.

Thou shalt keep them, O Lord, thou shalt preserve them from this generation for ever.

8 Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.

The wicked walk on every side, when the vilest men are exalted.